Dave Edge – tenorsaksofon David Skinner – piano Audun Ellingsen – bass Andreas Bye – trommer

Trioen Chili Vanilla komponerer musikk i grenselandet mellom rock, jazz, pop og blues. Uttrykket beskrives som utradisjonelt, lekent og overraskende og varierer fra intenst energifylt til lavmælt melankoli. Det siste året har bandet spilt på by:Larm i februar og gjort seg bemerket på flere av de store jazzfestivalene. I vår vant de talentkonkurransen ”Jazz i sikte” i regi av Bergen Jazzforum.

Til Victoria tar de med seg historiene om egoister, naive hjerter og sukkertøyforelskelse, om babes, forbudt frukt og vanskelig kjærlighet. Og tubaen, trommene, et skranglepiano og kalimba. Det blir en variert konsert, men fortsatt i groovebasert stil.

Synne Sanden (voc), Steffen Granly (tuba), Siv Øyunn Kjenstad (dr)

KNYST! er også en trio, men opererer i et litt annet landskap enn Chili Vanilla. Bandet starta opp med en miks av enkle riff og sangbare melodier, men utforsker idag mer komplekse kompositoriske strukturer og uttrykk. Likevel er frihet, åpenhet, og sist men ikke minst, lekenhet i fokus da de tar fatt på sine kompositoriske skjeletter.

Mentalt er musikken dypt forankra i den amerikanske jazzen fra 60-tallet, men dette er en mentalitet som Knyst! prøver å tilpasse til vår egen tid ved å trekke inn elementer fra samtidsmusikk og moderne komponister. KNYST! er flytende, uttrykksfull musikk, som lyder upretensiøs og åpen innafor klare men løse rammeverk.

Kasper Skullerud Værnes (sax), Andreas Wildhagen (dr), Christian Meaas Svendsen 

Hva gjør man når man har masse bra artister som trenger piano? Samler kremen av pianofløten og lager pianosekk på Valka! Torsdag 9. februar byr vi på KONGEN AV RAGTIME, MELODISK PIANOPOESI og DRONNINGEN AV MAGI på en av Oslos gamle kronjuveler.

ARTIST #52: KONGEN AV RAGTIME

Denne artisten er noe så sjeldent som en norsk pianist som har spesialisert seg på ragtime, stride piano og tidlig jazz. Han spilte inn sin første soloplate i 1975 og mottok Spelemannsprisen i åpen klasse for denne. Han har siden gitt ut flere soloplater og har også medvirket i en rekke andre band, utgivelser og prosjekter både her hjemme og utenlands. Vi nevner i fleng: Eubie Blake, Magnolia Jazz Band, Ytre Suløens Jassensemble og en Jelly Roll Morton-oppsetning Off Broadway som spilte i 11 måneder. It’s time for Ragtime!

ARTIST #53: MELODISK PIANOPOESI

Dette er en relativt fersk pianotrio, men de har allerede blitt plassert i toppsjiktet av samtidige norske pianotrioer. De spiller melodibaserte låter i et akustisk, åpent og elegant lydbilde. Trioen skiller seg ut i den norske jazzfloraen med sine korte og formfullendte låter og en ”less is more”-tilnærming i arrangementer og fremføring. De ga i 2010 ut sitt debutalbum på Rune Grammofon til strålende anmeldelser både her hjemme og utenlands og har drevet utstrakt konsertvirksomhet. Less is more is less is more!

ARTIST #54: DRONNINGEN AV MAGI

Vi har fulgt denne artisten siden hun debuterte med sitt eminente orkester i 2004, og siden har hun gitt ut en rekke plater med dette prosjekt, som soloartist og med en hel del andre konstellasjoner. Hun er kjent for sin særpregde tolkninger av kjente låter i tillegg nydelige egne låter og større bestillingsverk. Akkurat nå er hun på turné med Bonnie Prince Billy, men på vei gjennom Oslo tar hun turen innom Valka. Til vanlig samarbeider hun med folk som Morten Qvenild, Pål Hausken og Helge Sten/Deathprod, men til oss kommer hun helt alene. Who am I?

VALKYRIEN RESTAURANT (les: Valka) ligger midt i Majorstuekrysset og kan nås med de fleste t-baner og en hel drøss busser og trikker. Vi skilter fra Majorstuehuset for de som måtte være nye i byen.

Copenhagen Five mestrer enhver stilart innenfor tradisjonell jazz. Kvintetten består av erfarene musikere som har vært aktive både på den danske og den utenlandske jazzscene i de siste 40 år. Erik ”KRØLLE” Andersen er kapellmester og regnes for en av Europas fineste klarinettister. Han har en fortid i Adrian Bentzons Jazzband, Theis/Nyegaard Jazzband og var i 12 år medlem av Papa Bue’s Viking Jazzband. Orkesterets andre frontfigur er trombonisten Johnny ”GOFFY” Rasmussen, som er en fin sparringspartner for Krølle og er kjent fra bl.a. Kansas City Stompers. I rytmegruppen finner vi pianisten og sangeren Per Jakobsen. Han har bl.a. spilt med Louisiana Jazzband og Daimi og har i de siste fire årene sittet bak klaveret hos Papa Bue. Bassen betjenes av Jens Kofod, en av Danmarks fineste representanter for trad. og New Orleans jazz. Bag trommerne sitter “superjanitsharen” Jan Jerichau.

Erik ”KRØLLE” Andersen COPENHAGEN FIVE spiller glad og svingende musikk med utgangspunkt i det beste fra jazzens store melodibok – kort sagt: I en klasse for seg!

Kvintetten Motif har mer enn ti år bak seg som supergruppe på den norske jazzscenen. De fem medlemmene har spilt i/med alt fra Trondheim Jazzorkester via Wesseltofts New Conseption of Jazz til Atomic og gitt ut totalt fire skiver. Sist ute varFacienda (2010), et ambisiøst og imponerende tre-cd’ers sett med forsidekunst av Rune Mortensen. Både Facienda og forgjengeren Apo Calypso (2008) er utgitt på Jazzland.

Motif har vært på omfattende turner  – blant annet i Japan, Vietnam og Kina. I Tokyo spilte de i 2009 på den legendariske jazzklubben Pit Inn (se liveopptak fra klubben lenger nede på sida.) Med seg for anledningen er også trupetist Axel Dörner og saksofonist Michael Thieke.

Atle Nymo (sax, clar.), Håvard Wiik (pno.), Ole Morten Vågan (bass) Håkon Mjåset Johansen (dr.), Axel Dörner (trp.), Michael Thieke (clar., sax.)

Jazzgruppa Beady belles frontfigur Beate S. Lech har arvet en lidenskap for salmer og religiøse folketoner.

Fredag 10. februar presenterer hun sine skatter basert på den kritikerroste platen som er spilt inn i Kulturkirken JAKOB noen dager i september og som også er Spellemannominert.

Med seg i bandet har hun

Marius Reksjø (bass), Erlend Slettevoll (flygel), David Wallumrød (orgel), Helge Norbakken (trommer), Anders Aasebøe (lyd)

Joshua Redman har gjort det aller meste – i det minste av hva som ligger innenfor rammene til en jazzmusiker. Ikke bare har han vært up and coming i tjue år, han har også gjort alt det en popstjerne av rang skal igjennom: Samarbeid med US3 på kredibel redde verden-plate. Opptredner i assorterte tv-serier (deriblant en iscenesatt boksekamp mot cellist Yo-Yo Ma). Han har vunnet en bråte priser, og ikke minst har mannen spilt side om side med stort sett alt av samtidige, og en del tidligere, store jazznavn, slik som Brad Mehldau, Elvin Jones, Pat Metheny, Charlie Haden og ikke minst hans far, legende og stilskaper Dewey Redman.

Ikke så glad i å øve I motsetning til mange unge stjerneskudd falt aldri karrieren til Redman sammen. Etter hyping i musikkpressen, diverse priser (bl.a. Thelonious Monk International Jazz Saxophone Competition i 1991) og store samarbeidsprosjekter på tidlig nittitall har det liksom aldri helt stilna helt rundt saksofonisten fra Berkeley, California. At mannen har lunger, en tone og er en jævel på improvisasjon, er ingen nyhet – dog kan han nok ikke kan påberope seg sin fars originalitet. Der pappa var stilskaper har Joshua først og fremst vært en kommersiell suksess. Nøkkelen ligger kanskje i hans store interesse, ikke bare for jazz og for de store utøverne på førti – seksti-tallet, men også for populærmusikk i ordets rette forstand. Visstnok var Redman aldri spesielt hard på øvinga – da han gikk på Berkeley High School var han mer opptatt av å leke seg med andre instrumenter eller å gjemme seg bort for å lytte til ulike inspirasjonskilder – alt fra den stadig mer jazzinfluerte samtidige hip hop-scena til Coltrane via Stones. Nærmest en tilfeldighet Det var ingen ting selvsagt i at Redman endte som den stjerna han fortsatt er etter mer enn tjue år som lovprist saksofonist. Redmans karriere kan vel sies å så smått ha fått momentum da han var stjernesaksofonisten i The Berkeley High School Jazz Bandunder ledelse av Charles Hamilton, men kontakt med det svært så dynamiske jazzmiljøet i New York kom først etter forberedende utdannelse ved Harvard. Den unge Redman ble tatt opp som jusstudent ved Yale, men tok seg et friår for å spille litt rundt i New York. Før han visste ordet var han blitt en sentral del av det unge jazzmiljøet i New York –  resten av historie kjenner vi (eller du kan bli kjent med den på Wikipedia), og på nyåret gir han altså intimkonsert på Oslos kanskje fineste jazzscene.

De siste åra har Redman utgjort en av fire deler av den akustiske jazzkvartetten James Farm som gjesta Victoria våren 2010. I februar får vi mannen i trioformat sammen med Ruben Rogers på bass og Gregory Hutchinson på trommer.

En liten kuriositet … Joshua Redman med US3, den britiske hip hop-gruppa som fikk tilgang på samples fra Blue Notes rikholdige arkiv. I dette tilfellet møttes de for å bidra til Red Hot-samleren (Red Hot har i tjue år gitt ut samlere med samarbeidsprosjekter på tvers av sjangere til inntekt for AIDS-saken. Med andre ord en slags kredibel LiveAid i plateform. Red.anm.) Stolen Moments: Red Hot + Cool (1994).

Joshua Redman (sax), Ruben Rogers (bass), Gregory Hutchinson (dr)

Cristina Branco fra Portugal tilbake til Cosmopolite med sanger fra siste plata:  ”Não há só Tangos em Paris” “En fantastisk stemme som treffer deg i hjertet, strør salt i såret og gjør det godt igjen med helende balsam” Cristina Branco formidler de dype følelser, -portugisiske sanger om skjebnen. Fado er en slags portugisisk motvekt til blues og har sine røtter blant 1800-tallets sjømannskneiper. Musikken er en kombinasjon av musikkstiler fra Portugals fortids kolonier, og har siden blitt blandet med lokal portugisisk folkemusikk, som er vevet sammen med ulike poetiske tradisjoner. Det går et sorgens strøk gjennom fadomusiken. Likevel er musikken oppløftende, ja man blir faktisk lykkelig! Det er en del av fadoens spesielle tiltrekningskraft. Samtidig viser dette at denne tradisjonelle sangform kan kombineres med både jazz og latinamerikanske rytmer. Konserten er en del av Vinterjazz. Dør åpnes kl.20.00,konsert start kl.21:30. 

Kim-Erik Pedersen – altsaksofon Jon Eberson – gitar Sigurd Hole – bass Pål Thowsen – trommer

Arild Andersen er et av disse navna som dukker opp i samme åndedrag som Jan Garbarek og Terje Rypdal. Kanskje heller ikke så rart da Andersen også starta sin karriere med nettopp disse artistene. På seint seksti- og tidlig syttitall var han del av Jan Garbarek Group samtidig som han fungerte som bassist for storre internasjonale navn på jazzbesøk i Norge – deriblant Phil Woods, Bill Frisell og Chick Corea. I tillegg var samarbeidet med Karin Krogh på topp i dette tidsrommet. Utover på syttitallet er det også tydelige spor etter Arild Andersen i ECM-arkivet – også fra midten av tiåret som bandleder.

Som bandleder fikk Andersen vann på hjula med det nå legendariske ensamblet Masqualero som eksisterte i diverse former utover på åttitallet. Masqualero var en vidreutvikling av Arild Andersen Quartet og bandet lå selv ett sted mellom kvintett og kvartett. Foruten Andersen på bass, bestod bandet av Jon Christensen på trommer, Jon Balke på tangenter, Tore Brunborg på saksofon og Nils Petter Molvær på trompet.I sine siste år 

De siste år har Arild Andersen funnet tilbake til sitt eget navn, om enn i et litt mindre format. Arild Andersen Trio slapp Live at Belleville i 2008 til strålende kritikker og Andersen mottok samme år utmerkelsen ‘årets europeiske jazzmusiker’ av Academie du Jazz i frankrike. I følge All About Jazz er Arild Andersen Trio en av konstellasjonene som viser at norsk samtisjazz er sine egne røtter bevisst og slett ikke utelukkende består av fartsfylt cool jazz á la Atomic, The Core og Motif. 

Tommy Smith fra Edinburgh har spilt blant de virkelig store mer eller mindre fra han som sekstenåring fikk et stipend til Berklee College of Music. Blant disse kan navn som Joe Lovano, Benny Golson, Gary Burton, Chick Corea og John Scofield trekkes fram (og det er bare noen). Den nå avdøde jazzkritikeren Richard Cook gav saksofonisten et helt OK skussmål: ‘Of the generation which emerged in the mid-80s, he might be the most outstandingly talented’.

Paolo Vinaccia er et navn som ikke er helt fremmed i norsk jazzliv. Italieneren har bodd i Norge sia seint sekstitall og har sittet bak trommesettet i ganske mange ulike og omtalte konsellasjoner. I tillegg til å utgjøre en del av Arild Andersen Trio spiller han om dagen i Terje Rypdals prosjekt (Terje Rypdal) Legacy.

Arild Andersen (bass), Tommy Smith (sax), Paolo Vinaccia (dr)